Harlequin

Denne uka har Mjaud vært opptatt av Harlequin, nærmere bestemt mønsteret på buksene til de norske curlinggutta. Som den flittige journalist hun er, prøver hun alltid å holde seg oppdatert på det som foregår til en hver tid.

Akkurat nå handler det om bukser og curling.

At de tørr å gå i slike bukser? Hun stirrer stivt på TV-skjermen. De er glorete, i øynefallende og upassende for de fleste anledninger. Her svirrer guttene rundt på isen med hver sin kost, roper WOW og sender store steiner med grytelokk langs et isete gulv som er så glatt at det er umulig å stå stødig.
- Og dette skal kalles sport. Kunne de ikke bare hjulpet litt til hjemme og fått utløp for kostebehovet sitt der? Det verste er at mange liker de rutete buksene. Latterlig.

- Der klinker de norske ut to grytelokk. Og kongen er på tribunen. Han klapper og jubler. Han kunne vel heller sett på noe ordentlig sport? Sannelig tror jeg ikke han har et par slike bukser i hendene.

Klovner, kaller jeg det.

I leksikonet står det at Harlekin er en av hovedskikkelsene i klassiske Commedia dell'arte. Harlekin, som er Pantalones hovedtjener, inntar satirikerens og parodikerens rolle i komedien. Han er også akrobat, og kaster seg derfor lett ut av de mest brysomme situasjonene. Hans drakt, bestående av rombiske rutemønster, kjennetegnes av sin skarpe fargesammensetning av rødt, blått og gult .

- Beskrivelsen passer forresten godt på guttene. Søtt bilde. Hans bukser kunne jeg godt ha vært i.
- Kanskje ikke så dumt allikevel, dette mønstret? Der dukker  Anniken Huitfeldt opp på tribunen med samme sort bukser.  Når hun kan, så kan vel jeg også. Tenk om hele regjeringen hadde slike bukser på neste gang de møttes! Det hadde vært noe.

- Kom igjen gutter! Treff det gule lokket! Kost, kost, kost, for faen! Hva er det dere venter på?